|
Kristiansand 21 juli 2004
I solnedgang, på vei mot Norge |
Heia Norge - Vi kom frem til Mandal 19
juli
Klokka 0200, mandag 19 juli står Arild rorvakt og er førstemann
ombord som får øye på fyret på Lista. Vi er hjemme i Norge og det på
bursdagen til Arild! Turen over fra Inverness i Skottland har gått unna
på tre døgn. Bortsett fra litt duskregn og tåke den første dagen har vi hatt
rolig vær hele veien. Litt for stille kanskje ettersom vi har gått 56
timer for motor i løpet av tre døgn. Men vi vet at Nordsjøen kan være
stri og er glade for godværet tross alt.
Det er godt å komme ut i Nordsjøen etter aller siste slusen
i Caledonian Kanalen. Vi tar farvel med Hermine etter tre hyggelige uker
sammen. De seiler om Orknøyene og Shetland ettersom de skal hjem til
Ålesund. Med et godt firedagersvarsel setter vi kurs rett mot Norge.
Vi koser oss denne siste overfarten. Det er rolig sjø og Cecilies radius
øker omvendt proporsjonalt med vindstyrken. Alt har jo sine fordeler. Vi ser
på film, spiller kort, leser litt, hører på musikk og
hørespill og koser oss med matlaging. Og på aller siste nattevakt lager
adm.dir sitronmuffins i anledning kapteinens bursdag.
Selv om vi er flere hundre sjømil fra land, føler vi oss langt i fra alene på havet denne gangen. Vi
kjører nærmest slalåm gjennom en drabantby av oljeplattformer, seismiske
skip og fisketrålere. Underholdningsverdien er stor. Og det er gøy. Det er lite fisk å se,
men et par store delfiner hilser på oss i løpet av turen og sier på en måte
takk for denne gang..
Det er rart å vite at landet som dukker opp i horisonten denne gangen
er Norge. På en måte har jo dette vært målet vårt gjennom hele turen.
Det er utrolig spesielt og vanvittig gøy. Vi er tilbake. Vi gleder oss
og vi er veldig fornøyde.
På brygga i Mandal står Pappa Philip, Lisa og Bonnie og
"fetter" Benjamin. Lisa har "gått til skolen" her og "fetter Benjamin"
bor i Sørlandbyen. Det er utrolig hyggelig å bli tatt i mot, og spesielt hyggelig
er det jo for Linnea, som nesten ikke klarer å vente med å hoppe i land.
Hun kjenner byen godt og gleder seg til å være veiviser for mamma, Arild
og Elin.
Første dagen etter en overfart er alltid litt spesiell. Man gleder
seg til å komme til land, men når man endelig er fremme blir overgangen
fra stillheten på sjøen til livet på land en underlig kontrast. Man går
liksom rundt i et vakuum noen timer før man lander helt - i hvert fall
gjelder dette Cecilie. Elin på sin side skjønner ikke helt
forskjellen på det å seile og fly til Norge. Alt er logisk hvis du
kommer med fly. Men å seile hit er noe helt annet. Hun syntes det
er veldig mange båter med norsk flagg i dette landet. Det blir nok mange
utfordringer for henne når vi snart flytter hjem.
Elins ti..elleve på topp
- hvorfor snakker alle norsk i dette landet?
- kan vi bruke norske penger på denne øya?
- hva er postkasse mamma?
- se, der er et fly! Det skal sikkert til Norge eller Spania eller noe
sånt
- hvorfor er det norsk flagg i masten (flaggstangen) som står på
land
- du kan også spise isen din mamma, for bilen kan kjøre av seg selv
den
også (autopilot..?)
- hva slags do er dette?
- er det saltvann eller ferskvann i badekaret?
- hvorfor setter vi tallerkenene inn her? (oppvaskmaskinen)
- hva er lørdag og søndag - hvorfor er jeg ikke i barnehagen da?
- hvor lenge skal vi være i Norge egentlig? |
Et av høydepunktene på turen for Elin har vært besøket
i Kardemomme By |
|
Hos Tobias.. |
I skrivende stund ligger vi i Kristiansand. I dag har vi vært i
Dyreparken og fått en god dos Norge. Og ellers skapes det jo litt
frustrasjon her i havnen med halvfulle nordmenn som er mest interessert
i å få ned flagget klokken ni. I morgen fortsetter vi signingsferden
nordover. Første stopp er Blindleia, hos familien Oseid. I Risør venter
farmor og bestefar, og i Moss mormor og bestepappa. Vi har fortsatt mye å se frem til før vi
seiler opp Oslofjorden rundt 28 juli.
Klikk her for å se flere bilder fra Kardemomme i
fotoalbumet
Løvåsveien, Oslo 11 august 2004
Forts. fra startsiden:
Vi nyter hver sjømil forbi Toftelandet og Drøbak, Oscarsborg
og Nesoddlandet. Elin står på fordekket og speider inn mot
hovedstaden. Vi er hjemme - og snart faller teppet for aller siste gang og det føles veldig rart
å være ved reisens slutt. Snakk om sceneskifte.
Men i løpet av den siste uken har vi hatt rene signingsferden fra
Mandal og opp langs sørlandskysten mot Oslo. Som sagt var det veldig
hyggelig å bli møtt på brygga i Mandal av pappa Philip, Lisa og
Benjamin. Hos familien Oseid like
syd for Lillesand venter Cathrine og Henrik på brygga. Der inviteres vi
på deilig grilling i tradisjonell norsk sommerkulde. Men med 4 lag flis og pledd over beina
stiger varmen og stemningen er upåklagelig.
Fin-navigering på vei gjennom Blindleia |
Hyggelig gjensyn med Halvor og Nina, Knut Arne, Cathrine, Henrik og
onkel Siggen på hytta i Lillesand. |
Inn mot hytta i Risør |
Stein og Ragnhild serverer lekker norske sommermeny to dager på rad. Og spretter sjampiskorken i anledning vår hjemkomst.
|
På hytta i Risør venter familien Kaasa. Og innseilingen hit blir
spesiell for oss i og med at det var her vi satte kurs mot Skagen
for ett år siden. Sirkelen er sluttet. Vi slapper av på hytta noen dager og
det er hyggelig å se familien igjen.
Vi drister oss til et bad i 18 grader - og det er som å kaste seg ned i
en fryseboks. Elin koser seg spesielt med Eirik som hun ikke har sett siden
han besøkte oss på Grand Kanari. Og ellers er hun stadig på
oppdagelsestur. Det er ikke lett å bli landkrabbe etter ett år på sjøen og mye skal læres på
nytt.
Etter en hvilepause på Knatten er vi klare for nest siste etappe mot
Oslo. Vi setter kursen mot Ferder og Moss og får en perfekt dag på
sjøen. Vi klapper til kai i Sørli Båthavn sent kveld 26 juli. Mormor
står klar og tar seg av fortøyningen. Cecilie er mer opptatt av skipper`n på nabobåten
som snart skal ut på jordomseiling. Etter kyss klapp og klem kjører Else Taxi Johansen oss til Kjell Espen og Elisabeth som
venter tålmodig med kaffe og konjakk. Klokka er blitt elleve. Og etter et meget hyggelig kveldsbesøk på
terrassen i Albygate rusler vi ned mot havnen igjen. Tidlig morgen 28 juli er vi klare for sjarmøretappen fra Oslofjordens
perle (Moss) og inn mot Tigerstaden. Sommeren har kommet til Norge og vi
pakker vekke alt av luer og votter fra Irland og Skottland. Frem med bikini
og solhatt. Gradestokken kryper opp mot 30-tallet og Arild blotter
brystkassa igjen. Vi er klare for summer in the city.. Vi seiler spridd genua og slår følge med feriefolket som
skal hjem etter fellesferien. Alt er som før. Drøbakk ligger der like
praktfull som alltid - og venter nok mest på
SY Marialene som for tiden
koser seg på Fransk Polynesia i Stillehavet... De kommer ikke hjem
før om to år.
Førstemann inn fjorden! |
en perfekt sisteetappe.. |
Bjarkøyguten eskorterer oss inn Snarøysundet |
Klokka nærmer seg åtte da vi endelig glir inn Snarøysundet.
På veien inn blir vi møtt av Bjarkøyguten med Pål og Liv Unni
ombord - som forøvrig seilte med oss fra Trinidad til Isla Margarita. For et
hyggelig gjennsyn og velkomst! Bjarkøyguten blåser i hornet og eskorterer
oss inn sundet. Vi tar ned alle seil og runder tuppen av Langodden i praktfull
solnedgang. Øyeblikket er magisk. Storebåt i Koksabukta har heist
festflaggene til ære for oss. For en mottakelse!!
På stranda venter farmor og bestefar. I båten like ved siden av oss
pakker tre ivrige jenter ned seilene etter tur på fjorden. Og
overraskelsen er stor da vi oppdager at det er Katrine, Karoline og
Ingunn som var mannskap hos Geir på SY Visaya. Sist gang vi så dem var
på Trinidad. De slutter seg til velkomstkomiteen og vi mimrer om turen
og spesielt julefeiringen på stranda på Bequia. Verden er jammen
ikke stor.
De neste dagene rydder vi ut av båten og flere flyttelass går
fra Snarøya og Moss til Løvåsveien på Tåsen. For Elin er overgangen stor
på godt og vondt. Hun har mye plass å boltre seg på og spinner rundt i
leiligheten de første dagene. Men hun savner sengen sin i båten og
vil at vi skal sove nærmere hverandre. Det er uvant med stor seng og
flere etasjer for en som er vant til å dele forpiggen med storesøster.
|
Tilbake til A4 |
Let go på slipp for overhaling og behandling av skroget under |
|
Første dagen i barnehagen |
Jeg har alltid pleid å gledet meg til å komme hjem til sengen min
etter en reise. Men denne gangen er det vaskemaskinen, badet, dusjen,
klesskapet og kjøkkenet som gleder aller mest. Det er luksus å slippe å
betale for vask og tørk. Og jeg kan dusje så lenge jeg vil (nesten).
Første natten sover jeg dårlig og bråvåkner plutselig av at båten
krenger hardt og jeg tar et godt grep om køya. Det skjer mye på få dager
hos familien Johansen, Kaasa og Lorentzen. Mange opplevelser og inntrykk
som vi tar godt vare på. Og ettertanker som vi gjør oss. Vi pakker
kasser til høstens loppemarked og leker til Frelsesarmeen.
Etter to uker er vi så og si installert. Tilværelsen er nesten som
før. Elin har begynt i barnehage. Linnea gleder seg til skolestart og
Arild har landet i OPAK igjen. Vi kjøper bil og selger båt. Anskaffer
avtalebok og kallender for 2004. I båten kjørte vi reprise på 2003 for å
se bilder av familien igjen. Den holder ikke nå. Vi er tilbake. Og
vi liker følelsen når vi har fått opp varmen.
Temperatur Oslo onsdag 11 august - 31 varmegrader (!)...
Se flere bilder fra Sørlandet
mot Oslo
Til deg som ble med på reisen vår
Vi håper du har hatt en fin reise gjennom brevene våre på Internett. Hvis du er litt skuffet over ikke å ha fått
postkort så langt, så kan du trøste deg med at vi aldri fikk sendt et eneste
kort hjem denne gangen. Men du - kjøleskapsdøra vår er hvitere enn noen
gang. Så neste gang du er på reise, send gjerne et kort til oss i Løvåsveien
1a, 0870 Oslo.
Tusen takk for følget.
Hilsen Elin, Linnea, Arild og Cecilie
|
