Valg av rute
- til Azorene ca 2500 nm
- Azorene-Irland ca 1200 nm
Arild og Morten seiler utenom ARCen tilbake og føler på ingen måte at sikkerheten svekkes av den grunn. Vi vet at det er mange båter som seiler fra St. Martin og Antigua på denne tiden med kurs mot Azorene. Så helt alene er man ikke hvis noe skulle skje. Dessuten vil jeg, Cecilie, holde gutta oppdatert med værmeldinger underveis. Og   selvfølgelig oppdatere denne siden så ofte jeg kan disse ukene.

Gutta følger storsirkelen mot Azorene - ca 2500 nm. Og det vil si korteste vei til mål. Ruten legges gjennom høytrykket som ligger nokså konstant over Azorene. Fordelen ved dette valget er mindre risiko for uvær. På den annen side kan man risikere å seile inn i stillebelter. Og det innebærer å bli liggende stille i flere dager i påvente av vind. 

Noen foretrekker derfor en mer nordligere rute hjem. I prinsippet seiler man da nord for høytrykket rundt Azorene, ofte via Bermuda. Dette er den tradisjonelle skipsruta. Den er lenger enn storsirkelen, men gir ofte mer vind i seilene.  Risikoen for å møte uvær er imidlertid større.  Her treffer man nemlig lavtrykksbeltet som beveger seg konstant fra Newfoundland og over mot Nord Europa. Det er forøvrig dette beltet som bringer det deilige regnet til Norge. Velges denne ruten må man seile i forkant av et lavtrykk for å få god vinder. Men man må også passe seg for ikke å bli tatt igjen av lavtrykket.

På Azorene blir det en ukes pause og sikkert noen velfortjente besøk på Peters Bar før gutta seiler videre mot Irland - ca 1400 nm. Vi har ikke helt bestemt til hvilken by kursen legges, men Cork er et alternativ. 

Vi krysser fingrene og håper i første omgang på gode vinder langs storsirkelen.

Sosua: 2. mai 2004
Arild og Morten har vært underveis i ett døgn. Jeg har ikke klart å få kontakt via telefon, men har fått hyggelig beskjed på mobilsvar nå i kveld. Alt står bra til og båten har passert bankene nord for DR. Kurs er ca 25 grader. Vinden blåser omkring 40 grader og det betyr skarp slør/ ett leggs kryss. Sjøen er litt krevende og fart over grunn er ikke   den beste. Bankene nord for DR er grunne og sjøen vil naturlig nok bygge seg opp over slike områder. Men stemningen ombord er på topp og værmeldingen for de neste døgnene lover rolige vinder fra øst (15-20 knop, 7-10 m/s).

I sus og dus på Tropix

Linnea, Elin og jeg har funnet oss godt tilrette på Hotell Tropix i Sosua. Det var utrolig trist å flytte fra båten og vemodig å forlate Luperon og alle de hyggelige menneskene som vi har blitt kjent med der. Forhåpentligvis rekker vi en tur tilbake i løpet av de neste fire ukene. Og siste reisebrev fra Luperon følger etter hvert.

Tropix er et nydelig lite hotell med ti gjesterom. Vi bor i en av stedets suiter med to store soverom og et deilig bad. Vi går rett ut i en tropisk hage med svømmebasseng og en liten selvbetjent kafé. Vi disponerer kjøkken og lager lunsj og middag selv. Frokosten serveres ved bassengkanten. Hotellet drives av Sylvie som er amerikansk, men som er vokst opp her på øya. Og resten av betjeningen er dominikanere og veldig hyggelige mot oss. Dessuten er det to hunder og en katt som Elin og Linnea har blitt godt kjent med allerede.

Sosua er ellers en hyggelig liten ferieby med en deilig sandstrand innerst i en liten bukt dekket av palmetrær. Vannet er rent og krystallklart. Turistsesongen fra Europa er over og vi nyter fredlige dager her.  Ingen tvil om at vi skal få det fint. Og neste fredag dukker som sagt bestepappa fra Moss opp igjen. Det gleder vi oss veldig til.

Sosua, onsdag 5 mai 2004
Båtens posisjon: N 23º19', V 67º20'
Alt står bra til ombord.  Det blåser 15 knop fra Sydøst og båten seiler skarp slør. Ettersom båten har passert bankene utenfor DR har sjøen roet seg. Det skifter mellom flatt hav og litt rotete sjø. Morten er strålende fornøyd så langt og vaktene går så det suser. Det har ikke blitt tid til fiske enda, men det kommer nok.

Her på Tropix går livet i litt mer slow motion. Vi koser oss med deilig vær og stabilt underlag. Jeg forsøker å repetere spanskgloser mens Linnea og Elin trener fridykking i bassenget. Dessuten er Linnea flink til å gjøre leksene sine. Og hun jobber med hjemmesiden sin som legges ut på Linnea Posten en av de nærmeste dagene.

Sosua, fredag 7. mai 2004
Båtens posisjon: N 25º38', V 63.06'
Alt vel ombord til tross for flere kraftige regnskyll de siste dagene - særlig nettene. Båten seiler slør med vind fra Nordvest - rundt 15-20 knop. Vindretningen er ustabil ettersom det stadig oppstår forandringer i værsystemene i Sentral Atlanteren disse dagene. Jeg har sendt 5 dagers værmelding til båten og gutta vil nok måtte jobbe med nordvestlige vinder til over helgen.  Det er ingen store lavtrykk i sikte og heller ingen faretruende stillebelter enda. Jeg venter ny tilbakemelding fra båten søndag 9 mai og oppdaterer selvfølgelig nettsiden ASAP. Etter mine beregninger skal båten da ha unnagjort 1/3 av reisen mot Azorene.

For de som er interessert i været over Atlanteren anbefaler jeg nettsiden til www.weatheronline.co.uk/sail.htm Velg Atlantic Route og videre Central-Atlantic i menyen.

Sosua, søndag 9.mai 2004
Båtens posisjon: N 27.13', V 59.39'
Morten og Arild har nå tilbakelagt 800 nm, og har 1690 nm igjen til Azorene. De er i godt humør selv om nordvesten ikke ser ut til å slippe taket før i midten av kommende uke. Det blåser konstant 20 knop - dvs ca 10 m/s og i dag har sjøen vært tyngre enn tidligere.  Farten reduseres til 4-5 knop over grunn og det er vanskelig å få toppfart i båten akkurat nå. Gjennomsnittlig gjør vi ca 120 nautiske i døgnet. Med en fart på 4-5 knop ligger de an til |100-110 nautiske i løpet av 24 timer. Det er ikke så aller verst, selv om rekorden vår i løpet av ARCen lå på 175 nm.

Mens Kapteinen setter bestikk og kurser, tar Morten ansvaret for byssa. Og til nå har han glimtet til med ferskt brød til frokost tre ganger. Ellers meldes det om at halve ferskvannstanken har rent ut... etter at et rensehull ikke har vært tett. Men ingen grunn til panikk - Morten og Arild har mer enn nok vann ettersom de lastet ombord 100 liter ekstra ferskvann i tilfelle dette skulle skje. I tillegg har de litervis med mineralvann. 

Topplanternen har sluknet (igjen) og det betyr at Arild får seg en   klatretur til toppen av masta i roligere vær. Alternativt brukes andre navigeringslys, men disse trekker mye strøm fra batteriene. 

Langtidsvarselet spår som sagt nordlige og nordøstlige vinder frem mot midten av uken med ca 10 knops styrke (5 m/s). Forhåpentligvis endrer værbildet seg da slik at de får opp farten.

På Tropix har vi fortsatt konstant 27 grader og skiftende vær. I dag har det regnet litt, men det spiller ikke så stor rolle når det fortsatt er godt og varmt. I ettermiddag tittet solen frem igjen og vi inntok svømmebassenget. Vi begynner så smått å bli kjent i Sosua. Vi har funnet Internett-kafeen, utforsket strendene og prøvd noen av restaurantene.  I går fikk vi låne bilen til hotelleieren, som selv ikke har sertifikat, og vi hadde en strålende dag i Cabarete - et surfparadis like øst for Sosua.

Ellers er det en stor overgangen å flytte på land. Ikke minst er det en utfordring å venne seg til   tropeinsektene på nært hold. Jeg forsøker å forsone meg tanken om at kakelakker, biller, edderkopper og firfirsler har like stor rett til å være her som oss. Men jeg liker dem likevel ikke. Sånn sett er det fint i Norge, der vinteren tar knekken på det meste...

Sosua torsdag 13. mai 2004
Båtens posisjon: N30 V57
Mens regnet plasker ned over Sosua og tordenværet minner oss om at vi fortsatt befinner oss i tropene, seiler gutta med varierende vindretning og derav stadig endret kurs mot Azorene. På telefon nå i kveld forteller Arild at dagen har vært rolig med nærmest vindstille og rolig hav. De har kjørt motor i 16 timer, tatt seg et velfortjent bad i Atlanterhavet, lest bok og spist god mat (!) Vaktskiftet hver 5 time.
De befinner seg nå i et område mellom to værsystemer.  Sydover fra N30 har passatvindene blåst konstant fra Øst/Nordøst de siste dagene. Nordover skifter vindretningene mer fra dag til dag. Arild og Morten har derfor lagt om kursen og seiler nå i mer nordlig retning i håp om å treffe på sydvestlige vinder. 

De siste dagene har det regnet mye på Tropix. Men vi har det kjempe fint likevel. Temperaturen er fortsatt deilig og vi bader og koser oss når det er opphold og sol. I dag har vi gått en lang tur og utforsket Los Charamicos, som er den vestlige bydelen i Sosua og hvor de fleste dominikanerne bor. Her er ingen hoteller og få turister. De smale gatene, grønnsaksbutikkene og et yrende liv minner oss om Luperon - men bare litt. Vi kjøper bananer og andre lokale varer til hyggelige priser, før vi finner veien tilbake langs stranden til El Batey hvor vi bor. Her blir vi igjen møtt av titalls innpåslitne selgere som vil prakke på oss suvenirer.

Som sagt begynner vi å venne oss til å bo på land nå. Selv om vi synes at 30 kvm fortsatt er i overkant av hva vi trenger. Ren luksus. Selv om vi sover godt alle tre er det uvant å legge seg i en stor seng i et stort rom. Jeg savner sengen min under taket i akterkabinen og stjernene gjennom takluken..  Men for all del, fordelen her er at alt står stille og gulvet er stabilt. Og vi slipper å slå hode i taket eller snuble i bord og dører. 

Ellers er det interessant og oppleve utviklingslandet DR på nært hold. Her er det for eksempel sjelden strøm 24 timer i døgnet og varmtvann i krana er ingen selvfølge selv på et fire stjerners hotell. På rommene har de heldigvis installert taklys som drives av solenergi og vi har en liten varmtvannsbeholder som vi slår på 20 minutter før vi vil dusje - den rekker omtrent til en halv dusj. Men det er vi jo vant til...

Sosua, mandag 17 mai 2004,
Båtens posisjon: N32.33', V49.40'  (dag 15)
Hurra for 17 mai på Atlanteren.  Det er ca 1190 nm igjen til Horta, ja toget er langt i år, og det blåser nordlig vind 7-10 knop (3-5 m/s). I strålende sol og nærmest vindstille innledes feiringen av nasjonaldagen med flaggheising klokken 0830 - Kaasa&Haugen tid. Gutta synger tostemt ja vi elsker havet og koser seg med ferskt brød, sjampanje og to stk Cubanske sigar. Mot kvelden serverer Morten nok en deilig pastaspesial.  Det ser ut til at sjøulkene må smøre seg med mye tålmodighet de neste dagene. Så langt har det vært mer motvind enn medvind og værmeldingen spår liten vinddreining frem mot helgen. Til nå ligger de på rundt 90 nm i døgnet. Ideelt sett bør de ligge på rundt 120 nm. Med dagens fart over grunnen vil de bruke 28 dager på hele reisen og det vil si at de når Azorene rundt 29 mai.

Ellers har det vært liten kontakt med andre båter underveis. Men i går snakket de med en dansk seilbåt på VHFen som også er på vei mot Horta. Vi har som sagt ikke SSB ombord og kan derfor ikke snakke med andre båter som befinner seg lenger unna enn det øye kan se. Men med egen SSB frekvensen på reiseradioen lytter Arild og Morten til sendingene mellom de norske båtene hver dag. Og her har vi fått vite at flere av båtene, blant annet Hermine med Frida og Emil, vennene til Linnea, og Mirandi med Terje og Randi, ligger ca 300 nm bak i løypa. Mirandi har fått problemer med motoren og må bruke seil hele veien. Heldigvis har de en slepegenerator som lader forbruksbatteriene. 

På Tropix har vi fått koselig besøk av globetrotter bestepappa fra Moss. Og nok en gang var det hyggelig å møte ham på flyplassen. Til nå har vi kost oss med rolige dager på hotellet her i Sosua. Og vi har feiret en varm 17 mai med norske sløyfer i håret og kost oss med pølser, brus og is i løpet av dagen. Vi har ikke gått i tog, men det har Dominikanerne godt(!) I formiddag ble det nemlig klart at Leonel har blitt landets nye president, etter flere ukers intens valgkamp frem mot valget 16 mai. 

I løpet av den neste uken planlegger vi flere spennende utflukter sammen med bestepappa. Vi skal besøke Puerto Plato og Cabarete - og kanskje vi rekker en tur tilbake til Luperon.

Sosua, torsdag 20. mai 2004
Båtens posisjon: N 34.59' V 43.31' (dag 18)
Et lavtrykk har de siste dagene passert vest for Azorene raskere enn det prognosene forutså. Og Let go har ligget vest for sentrum av dette lavtrykket og utnyttet den nordvestlige vinden maksimalt.  Hei hvor det går! Natt til torsdag blåste det jevnt mellom 35-40 knop (17-20 m/s). Med god slør surfet båten gjennom bølgene og gutta registrerte rekordfart - endelig.  I dagene som kommer vil lavtrykket bevege seg sydøstover og vindene antas å bli svakere mot helgen.

10 nm foran Let go ligger det nå en fransk båt på vei mot Azorene. Gutta har fått god kontakt på VHFen og som vanlig er det gøy å snakke med andre seilere underveis. Og så lenge Arild og Morten holder følge  vil de få oppdaterte værprognoser fra franskmennene.  

Sosua,lørdag 22. mai 2004
Båtens posisjon: N 35.59'  V 39.45'
Arild og Morten har nå tilbakelagt ca 1900 nm og har 555 nm igjen til Azorene. Det siste døgnet har de kjørt motor i 14 timer. Været er strålende - sola skinner fra skyfri himmel, men vinden har stilnet helt. Det er fortsatt litt diesel igjen, men ikke mye. Forhåpentligvis øker vinden på over helgen.

Når båten går for motor må Fredriko, vindroret vårt, kobles fra. Vindroret er som sagt en selvstyring til bruk når vi seiler slik at vi slipper å stå til rors. Arild fikk heldigvis reparert en kontaktfeil og en løs vifte i autopiloten mens vi lå i Luperon, og det betyr at gutta likevel slipper å stå lange vakter til rors. Autopiloten bruker mye strøm og derfor bruker vi ikke denne når vi seiler. Dessuten er det ingen som styrer båten bedre enn Fredriko.

Med rolige vinder og stille hav er det levelige forhold nå både over og under dekk. Gutta bruker dagene til vedlikehold av båten. Og i dag har de kostet på seg en dusj på fordekket. Det leses mye. Arild har gått løs på bøkene til Linnea og er ferdig med Harry Potter 1-3. Morten drømmer om jordomseiling og har kastet seg i vei med En Saga i blått.

Ellers meldes det om mye delfiner men fortsatt ingen fisking...

Sosua,mandag 24. mai 2004
Båtens posisjon: N 36.53'  V 35.41'
Siste døgn har Arild og Morten tilbakelagt 130 nm. Båten gjør 6-7 knop i behaglig 15 knops vind fra vest. Stemningen er på topp. 350 nm igjen til Horta. Hvis forholden holder seg like bra som nå, beregner gutta å være fremme allerede torsdag ettermiddag. Med vinden inn rett bakfra seiler båten platt lens noe som gir en litt ubehaglig rulling i båten.

To kraftige lavtykk har de siste døgnene gjort gutta litt bekymret med hensyn til innseilingen mot Azorene. Det ene ligger nord for Azorene, det andre sydvest for område hvor Arild og Morten befinner seg.   Værkartene lover imidlertid at sentrum av begge disse lavtrykkene ikke vil bevege seg mot området hvor Arild og Morten befinner seg. Meldingen for de neste døgnene viser imidlertid vind opp mot 25 knop (12 s/m) fra vest - men hvem ønsker vel å motorseile inn mot Horta...
 

Sosua, torsdag 26. mai 2004

Vi har ikke hørt fra Arild de siste dagene, men regner med at han og Morten vil være fremme i Horta i løpet av dagen.

Ellers står alt bra til med jentene i Sosua, og vi har hatt strålende besøk av bestepappa - reisebrev følger senere. Vi får nå bekymrede mailer fra Norge med spørsmål om hvordan det står til med oss etter uværet her den siste tiden. Uværet har rammet en liten del av landet, nærmere bestemt området rundt byen Jimani på grensen mot Haiti. Dette  er et av de tørreste områdene og dessuten en av de fattigste delene av Dominikanske republikk. Mye vann på kort tid og små trehus som absolutt ikke er bygget for å stå i mot store vannmasser. Oversvømmelser er den størst trusselen her i forbindelse med tropiske regnskyll som dette. Og flere elver i grenseområdet til Haiti gikk over sine bredder natt til mandag og nærmest utslettet landsbyer på kort tid. Selvfølgelig er det en katastrofe for de som er rammet.

Men ellers på den Dominikanske republikk er det lite som er berørt av regnværet den siste tiden. Og jeg blir jo litt overrasket når jeg leser  nyhetene på de norske nettsidene. Det virker som om hele landet her er berørt. Men slik går det når en NTB melding med begrenset informasjon tikker inn til samtlige redaksjoner i Norge samtidig. Riktignok har det regnet mye om natten og morgenen, men det har ikke vært noe problem for oss. Det har vært varmt og vi har hatt nok av sol og fine dager på stranden.  Bestepappa reiste hjem på tirsdag og neste tirsdag følger jentene etter. Vi gleder oss veldig til å se dere alle igjen snart.

Sosua/ Azorene fredag 28 mai
De to tøffeste og barskeste norske gutta seilte inn til Horta sent torsdag kveld i 15 knops vind og platt lens.  Alt står bra til ombord. Vennskapet har bestått og Arild og Morten har all grunn til å være både fornøyde og slitne etter turen som vel innebar mer motvind enn forventet. I dag har de tatt en velfortjent dusj og forhåpentligvis barbert skjegget! De har kost seg med lunsj og en (to, tre...) iskalde øl på Peters bar. Og de har fått hyggelig selskap av Mirandi med Terje og Randi, som har seilt hele veien etter at motoren streiket tidlig på turen. Nå venter de spent på Hermine som måtte returnere til St. Martin etter at storseilet revnet like etter avreisen.

Morten er ellers strålende fornøyd etter overfarten. På telefonen i dag forteller han om spennende møte med både spermhval og hai på vei inn mot Azorene. En fantastisk opplevelse å krysse Atlanteren sier han, men innrømmer at det har vært en tålmodighetsprøve å være på havet i 25 lange døgn.  Ettersom turen har tatt lenger tid enn planlagt må Morten dessverre reise hjem til Norge fra Azorene. Vonde muskler står i kø på NIMI.  Arild har ikke bestemt seg om han vil forsøke å finne nytt mannskap i løpet av uken eller om han seiler neste etappe helt alene. 

Sosua 31 mai 2004
Det er knappe en uke siden bestepappa reiste hjem fra Dominikanske for å rekke selskapsreisen til Tyrkia med mormor. Det er jommen travelt å være eventyrlysten pensjonist - eller rettere sagt være gift med en...
Som vanlig er det trist å ta farvel etter et meget hyggelig besøk. Men denne gangen er det ikke så aller verst likevel. For om en uke er det jentenes tur til å fly over Atlanteren mot Europa.

Et lite tilbakeblikk  
Det er stor stemning da kofferten til bestepappa endelig ankommer hotellet en dag etter at han selv lander. Bortsett fra etterlengtet brunost, kaviar og makrell i tomat, er Elin strålende fornøyd med den ny aktivitetsboken sin. Linnea koser seg med mattequiz, og Cecilie jubler over nytt skattekort (hva skal jeg med det..) flere regninger, aviser og stillingsannonser - virkeligheten er like om hjørnet.

Som sagt feirer vi en alle tiders 17-mai med norske sløyfer og pølser og brus. Vi reiser med hotellets privatsjåfør til Puerto Plata, som er tredje største by i landet. Og med lokal guagua til surfbyen Cabarete. Bestepappa er kritisk til standarden på bilene her, og han nekter å sette seg inn i drosjene som mangler både forskjerm og hel frontrute.. 

Sigarer, Larimar og rav
Ellers har vagabonden fra Jæløya kjøpt håndlagde sigarer til seg selv og kjærlighetsgaver til dronning Else. Larimar heter nasjonalsteinen på den Dominikanske republikk. Steinen er i lekker turkisblå farge og finnes visstnok bare her i hele verden!  Ikke uventet har dominikanerne utvinnet mengder av denne bergarten og brukt den flittig i alle salgs smykker.

Foruten Larimar utvinnes også mengder rav på den Dominikanske Republikk. Smykkene er ikke spesielt rimelig, men utvalget er bra.

Rav museet i Puerto Plata er dessuten vel verdt et besøk. Den oransjegule ravstenen er et resultat av kvae som for tusenvis av år siden rant av trærne og ble liggende mellom jordlag og dannet praktfulle krystaller. Mens kvaen fortsatt var myk og nærmest rennende fanget den blant annet blader og insekter. Ettersom den stivnet svært raskt ble alt som var fanget godt bevart. Og dette kan man se flere praktfulle eksempler på i det flotte museet i Puerto Plata. Som forøvrig er lagt til et av byens vakreste hus. Ja, arkitekturen i gamlebyen i Puerto Plata er virkelige en attraksjon i seg selv. Og i dag jobbes det iherdig med å restaurere flere av de gamle husene som er bygget i vakker Viktoriansk stil - eller Gingerbread som stilen også kalles.   Fasadene minner litt om det vi kjenner fra sydstatene i USA, med vakre treutsmykninger, verandaer og storslåtte fasader. 

Tysk opprinnelse
Ellers er Batay, bydelen i Sosua der vi bor, preget av sin tyske opprinnelse. Under krigen fikk nemlig flere tusen jøder fra Europa, for det meste fra Østerrike, Liechtenstein og Tyskland, tilbud om å bosette seg her. Dominikanerne trengte arbeidskraft og ettersom de fleste andre land ikke ga visum til jøder, var dette et tilbud mange så som eneste utvei for å unnslippe konsentrasjonsleirene i Europa. Foreldrene til Sylvie, som eier Tropix, kom hit den gang. De bodde her i 10 år før de flyttet til USA. Og i løpet av disse årene var de med på å bygge opp en bydel som i dag hovedsaklig lever av turisme. Og den koslelige kystbyen bærer så absolutt preg av sin opprinnelse og skiller seg fra mange av de andre turistgettoene på Nordkysten av den Dominikanske Republikk. De fleste hvite som bor her har en lang og ofte interessant fortid å fortelle om. 

Moss 7 juni 2004
Elin og Linnea gleder seg vilt til å komme tilbake til Norge, mens jeg har en litt mer lunken holdning til hvordan det blir å komme tilbake etter vår fantastiske eventyrreise. Og overgangen fra 30 graders varme til lunkne 17 grader på Gardermoen blir som ventet et kultursjokk.  Riktignok booker vi inn på et behagelig 5 stjernes hotell i Moss - The Johansens Tropix med egen bil som står klar til oss på flyplassen. Eierne av hotellet er på ferie i Tyrkia, og har gjort alt i stand til oss. Selv gressklipperen er klar til bruk - hvis vi ønsker det.

Men fra å være oppdager og turist og plutselig stå med beina planta på norsk jord og føle seg hundre prosent på hjemmebane blir rett og slett litt vanskelig, for ikke å si helt absurd. Og inntrykkene hagler mot oss lenge før passkontrollen. Jeg skrur på radioen i bilen og stemmene fra Østlandssendingen og Norgesglasset virker mer kjent enn noen gang. Og de spiller norsk musikk for hele Norge! - og vi som har vært helt alene med Jan Eggum og Tre små kinesere på Atlanterhavet et helt år. Vi suser forbi IKEA, Postgirobygget og Bispelokket. Alt står jo der som før, men det blir liksom så veldig nært og plutselig. Gøy - ja, men jeg skulle jo gjerne ventet litt til. I det minste fått det i porsjoner - en sjømil av gangen kanskje. Det er nok ikke så dumt likevel å seile noen tusen mil tilbake fra Karibia - for å liksom avklimatieres på en måte. Så slipper du å føle at boken som du nettopp var med i plutselig blir klappet sammen før den liksom er helt ferdig.

Det er tusenvis av tanker som surrer i hodet de første dagene i Norge.  Og jeg føler en salgs rastløshet over å være her igjen. Tempoet, velstanden og overflødigheten slår mot oss i alle bauger og kanter.  Folk kan da ikke ha blitt så rike på ett år tenker jeg. Jobben, klokka, tidsklemma. Kontrasten er rett og slett voldsom. Jeg bestemmer meg for ikke å ta et slags indre oppgjør over alt jeg ser. Nei, det er nok best å kaste seg ut i det først som sist. Men å legge inn noen betraktninger underveis - og litt tid til ettertanke skader vel ikke. Og heldigvis så er ikke boka ferdig riktig enda - vi skal jo tilbake og skrive de siste kapitlene sammen med Arild.

Arild melder fra Azorene, fredag 11. juni 2004

Etter 25 døgn på Atlanterhavet var det ubeskrivelig å se lysene fra Faial (Az), men dessverre var sikten så dårlig at vi ikke kunne se toppen på naboøya Pico som jager over 2000 meter over sjøen.

Morten ble tre dager i Horta og vi hadde noen hyggelige fellesmiddager med andre norske, danske og svenske seilere. En kveld var vi 20 stykker  ute og spiste. Havnen i Horta er den mest veldrevne vi har vært innom på hele turen med effektivitet og service samt vennlige folk.

Mirandibussen med sjåfør Terje bringer oss rundt på øya. Opp til vulkankrateret som nå er grønt i bunnen som følge av det frodige klimaet. Fullt så frodig er det derimot ikke ved krateret der det sist var utbrudd en gang på 50-tallet. Her var det masse lavastein og lavasand og vi kunne se lagdelingen av lavamassene ved enden av et platået.

Som vanlig etter en lang overfart er det enkelte mindre ting som må gjøres på båten. Mirandi har hatt motorhavari og må bytte ut deler av motoren. Hermine har også motorproblemer. Her er det snakk om dieselpumpen og luft som ikke vil ut av systemet. De siste  to dagene (9 og 10 juni) har det gått et lavtrykk over området med vinder opp i 35 knop og avreisen mot Cork på Irland blir derfor utsatt 2 dager.  

Horta, Azorene lørdag 12 juni 2004
N 38.23'  V 28.37'
I dag tidlige klokken 0600 satte Arild og Øyvind seil med kurs mot Irland. De får følge av en annen norsk båten, Makay, som også er på vei hjem til Norge. Det er ca 1200 nautiske mil til Irland og gutta regner med å bruke 10-12 dager på overfarten. Været den siste tiden har vært bra og prognosene for de neste døgnene lover også godt.  Det er gråvær og relativt vindstille første dagen - 5-10 knop.

Søndag 13. juni 2004
Båtens posisjon: N 40.52'  V 26.00
Det er fortsatt relativt rolig på sjøen og gutta har motorseilt 40 timer til nå. Det virker som de er sugne på litt seiling snart. Men autopiloten fungerer helt perfekt, og bortsett fra noen små hvilepauser for å kjøle systemet styrer den Let go med stø kurs mot Irland. 

Ingen lavtrykk i vente de neste døgnene. Men høytrykket som ligger stabilt over Azorene ligger nå nordøst for båtens posisjon og beveger seg i retning sydvest - mot båten. Ettersom høytrykk roterer med klokken vil det lønne seg å ligge så langt vest som mulig for å styre unna hard motvind. For øyeblikket ser det ut til at med kurs mot nord vil de seile mot midten av høytrykket - og der er det normalt rolige vinder. Mot slutten av uken ser det ut til at høytrykket trekker litt nordover - og forhåpentligvis østover igjen. 

Tirsdag 15 juni 2004
Posisjon: N 43.38'  V 23.44'
Arild og Morten har nå tilbakelagt ca 400nm, dvs 1/3 av distansen mot Irland. Vær og vindretning har ikke endret seg mye de siste døgnene og gutta har logget 80 timer motorseilas.  Sjøen er rolig, men noe rotete. Værmelding for de neste dagene lover fortsatt stabil vind fra nordøst.  Heldigvis har de mer enn nok diesel ombord. 

For de som er interessert i været over Atlanteren minner vi om nettsiden til www.weatheronline.co.uk/sail.htm Velg Atlantic Route og videre Northeast of Azores i menyen.

Mer fra loggboka mot Irland følger så snart skipperen har tid..