Chaguaramas, Trinidad 25. januar 2004
Det er sent lørdag kveld her på Trinidad. Jeg sitter i cockpit alene mens de andre har gått tidlig til sengs. Hva skal jeg skrive hjem om denne gangen. Dere begynner vel å bli litt lei av å høre om hvor varmt vi har det her på den andre siden av kloden. I det siste har jeg tenkt på hva som egentlig får oss hardbarka vikinger til å trives så godt der opp langt mot polarsirkelen. Her ler de av meg når jeg forteller om været i Norge akkurat nå. Og jeg kan ikke annet enn å le med dem. Men samtidig er jeg stolt av å fortelle om snø og kulde. Og jeg vil tilbake til fjell og norsk vinter i Nordmarka.  Men - ikke på en lang stund enda. I morgen får vi besøk av Pål og Liv Unni, og de har sikkert mye nytt og fortelle om både om snøfall og siste nytt fra slottet.

Chaguaramas
Vi seilte inn til Chaguaramas her på Trinidad tidlig torsdag morgen, (22/1) etter en behagelig nattseilas (ca 80 nm) fra Grenada. Chaguaramas var opprinnelig amerikanernes hovedbase i Karibia under 2. verdenskrig. I dag er det forandret til et stort maritimt anlegg med marinaer på rekke og rad. Og hver marina har alt fra båtbutikker, verksteder, seilloft og egen slipp. Skal du fikse eller reparere noe på båten - ja så venter du til Chaguaramas.  Her kan du stoffe båten din for bare noen hundrelapper, og kvaliteten er førsteklasses.

Vi ligger nå til kai ved Crews Inn Yachting Centre, sammen med de andre i klubben "vi over 60" og "vi med de feteste båtene". Let go tilhører ingen av kategoriene. Havneutgiftene her er det dobbelt av de andre marinaene. Men som ellers på Trinidad er ikke prisene avskrekkende. For bare 130 kroner i døgnet flotter vi oss noen dager med svømmebasseng 20 meter fra båten, deilige dusjer, eget vaskeri, trimrom (!) og dessuten mulighet til å bruke alle fasiliteter ved hotellet. Med barn ombord er dette vel verdt pengene.

Foreløpig farvel med Ålesundsfolka
Siden Bequia har vi seilt sammen med Marialene fra Bergen og Hermine 2 fra Ålesund. Hermine bestemte seg imidlertid for å bli igjen på Grenada siden de skal videre til Tobago før de får besøk på Trinidad senere i februar. Emil, Frida og Linnea har virkelig kost seg sammen de sist ukene. Og det var nok flere med meg som hadde en stor klump i halsen da vi seilte ut fra Hog Island onsdag kveld. Vi regner med å treffes igjen lenger nord om noen måneder.

Spice Island 
Grenada, også kalt krydderøya, er vel verdt et langt besøk for den som er ute etter både strandliv, vakker natur og kultur. Historisk sett har denne øya en broket fortid. Midt på 70-tallet ble Grenada uavhengig fra England mot egnen vilje. Befolkningen her mente at det var for tidlig å styre landet selv. Det viste seg å stemme. Noen år etter uavhengigheten tok en Castro vennlig fyr makten og snudde utviklingen på hodet. USA med Reagan i spissen syntes at det holdt med en kommunist i eget farevann og invaderte øya på begynnelsen av 80-tallet. De skiltet med store forandringer etter invasjonen. Men Uncle Sam lover som vanlig mer enn han leverer - og befolkningen på Grenada sliter dessverre fortsatt med utviklingen av landet sitt. 

I løpet av en uke rakk vi flere turer rundt på øya. Vi vandret gatelangs i travle St. Georges. Og vi reiste med Jimmy på guidet safari gjennom regnskogen. Vi så verken apekatter eller papegøyer, men fikk oss et forfriskende ferskvannsbad i en foss.  Det ble også et interessant stopp innom en krydderplantasje der vi blant annet fikk se hvordan de lager sjokolade av coco (kakao) frukten. Grenada er kanskje aller mest kjent for muskatnøtten - og vi fikk se hvordan disse tørkes og foredles før vi stuet oss sammen i Jimmys maxitaxi og suste gjennom dalen og ut av regnskogen.

Hog Island
I løpet av oppholdet på Grenada ankret vi ved Hog Island - en liten lagune øst for St. Georges. Stedet er kjent som en stille og fredelig ankringsplass - men det var før tre norske båter med til sammen seks barn ankret opp...  Hver søndag er det barbecue ved baren til Tom like ved strand kanten - og der får du en stor tallerken grillet kylling til bare 40 kroner. 

Kvelden før avreise ble det storslagen bursdagsfeiring ombord i Hermine. Vi møtte mannsterke opp fra både Marialene og Let go for å feire Emils 10 års dag. Eva Kristin disket opp med den beste baccalaoen jeg noen gang har spist - tørrfisk er jommen ikke kjip mat!!!  Andres rigget etter hvert opp Karaoke utstyret , og med gamle coverlåter gjallende utover bukten, var det nok en og annen nabo som ønsket seg langt vekk. Andres mener forøvrig at Arild absolutt bør begynne i kor etter kveldens audition.

Turen videre
Vi regner med å ligge på Trinidad frem til onsdag 28 januar. Her er det opptrapping mot karneval for tiden, og vi håper og få en liten smakebit av både karnevalsdrakter og steelband før vi setter kursen mot Los Testigos og Isla Margaritas, to øygrupper like utenfor kysten av Venezuela.